Alt kommer ann på øyet som ser…
Å definere et foster som noe som ikke er del av kvinnen er veldig relativt.
Det er like lett å si at fosteret til enhver tid kan defineres som en del av kvinnen. De er jo forbundet med en navlestreng og all næringen fosteret får, får det fra moren.
Men hva definerer du egentlig som et foster? En klump totipotente stamceller, en større klump av pluri-, eller tilogmed multipotente stamceller? Dessuten neglisjerte du nettopp alle rettighetene en kvinne har! Alle kvinner og menn har rettigheter om hva som gjøres med kroppen deres. Er ikke de minst like viktige?
Så har vi en annen problemstilling: Hva om det var ufrivillig sex som førte til unnfangelsen av dette barnet? Eller om moren ikke har mulighet, sinnstillstand til å ta vare på barnet? For ung til å skjønne konsekvensen av ubeskytta sex?
Dessuten er barn dyre, de krever mye oppmerksomhet og det er derfor vanskelig å opprettholde jobb, utdanning, spessielt hvis mannen bare stikker av og lar nettopp kvinnen i stikken. Dette er en viktig grunn til at mange er for abort.
Hvis alle aborterte fostre hadde vokst opp hadde nok Norge slitt med overfylte barneinstutisjoner (dette argumentet ikke hører hjemme når det er snakk om etiske spørsmål, men det er lov å tenke faktiske årsaker).
Fra et personlig perspektiv vil jeg si at jeg skulle ønske det var enklere å ta abort, men at tiden du skal kunne ta det er mindre. Mentaliteten til ungdommer er kanskje også litt skakkørt og mer opplæring om beskytta sex er et stort pluss!